Av Kristin Sæter Kvilhaug, Coffeeread
«Hver trollmann og trollkvinne skal fanges. Vi skal bekjempe djevelskapen i vårt len. Bålene skal være til skrekk og advarsel». Slik lyder sorenskriverens formaning til innbyggerne i Vadsø, våren 1621. Ordene innleder ikke bare trolldomsprosessene slik de fremstilles i Ildtunger, men også den dramatiske ferden i hjertet av romanen. I sentrum av denne finner vi Siri Pedersdatter. Som barn mister hun moren til ‘ildtungene’ – ondsinnet sladder og bålets flammer, og i voksen alder skal rykter om overnaturlige evner også forfølge henne.
Ildtunger er inspirert av hendelser fra norgeshistorien, mer spesifikt trolldomsprosessene i Finnmark på 1600-tallet. Her ble over 90 mennesker anklaget og dømt for å stå i ledtog med djevelen. Mange ble brent på bålet som ‘trollfolk’, mens andre døde som et resultat av grusom tortur. Romanen tar oss med inn i tiden da Christian den fjerdes lov om forfølgelse av trollmenn og trollkvinner når kystbyen Vadsø og iverksettes der. Loven, og håndhevelsen av den, får stor påvirkning på lokalbefolkningen, som snart skal angi naboer, til og med venner og slekt, for mistenksom aktivitet. I Ildtunger presenteres leseren for flere episoder der kvinner føres fremfor sorenskriveren og skal svare for ‘forbrytelsene’ sine. Disse, og særlig kvinnenes vitnesbyrd, var blant romanens mest gripende momenter. Du kan formelig ta og føle på blandingen uuttalte følelser i disse situasjonene: Sorg og sinne holdt i sjakk av frykt, men også skadefryd skapt av sjalusi og sinne.
I Elin Hansens penn utforskes konsekvensene av urettmessige anklager på et menneskeliv. Via skildringen av Siris hverdag, får vi innsikt i hvordan det kan ha føles å ha levd med kunnskapen om at de rundt når som helst kan angi deg. At hver dag kan bli din siste. Kanskje fristes du til å tenke at det er noe galt med deg, men innerst inne vet du at du er uskyldig. Vi får også innsikt i psykologien bak anklagene, altså tanker og motivasjon folk kan ha hatt for å angi andre. Kanskje tok misunnelse, sinne eller frykt over og skapte fiendebilder? Vi får flere eksempler på dette i romanen. Her er vi også inne på noe av det forfatteren formidler med teksten og som tittelen henviser til: hvordan løs prat og rykter sprer seg og får et eget liv. Hvordan de faktisk også kan ta liv.
I alt, er Ildtunger en velskrevet og godt researchet roman med en tematikk som, tidsforskjellen til tross, er høyst relevant. Også i dagens samfunn får menneskers ‘ildtunger’ titt og ofte negative konsekvenser og kan tilknyttes de samme følelsene. Det historiske og skjønnlitterære forenes også på sømløst vis. Hansen klarer kunststykket å bygge opp en fortelling med jevn spenning, gode skildringer og dialoger og et troverdig persongalleri som samtidig gjør et viktig kapittel i norgeshistorien tilgjengelig for leseren. Selv om hendelsene og menneskene vi møter er fiktive, skaper hun et plausibelt bilde av Vadsø på 1620-tallet. Man både tror på og føler med Siri og de andre uskyldig dømte. Nærheten til virkeligheten understrekes også av et informativt etterord av Rune Blix Hagen, historiker ved Universitetet i Tromsø.
Kristin Sæter Kvilhaug
Av camillchrist på Instagram
«De kan brenne meg, men den kraften jeg har inni meg, kan de aldri brenne opp. Jeg har høstet erfaring fra plantenes verden, og jeg vet at blomster og blader kan helbrede. Øvrigheten kaller det trolldomskraft. Jeg kaller det naturens lærdom. Menn frykter kvinner som meg, det er derfor de vil ha oss bort.»
Året er 1621. Den nye trolldomsforordningen kunngjøres på alle tingsteder i Vardøhus len. I Vadsø blir moren til ti år gamle Siri Pedersdatter anklaget for å ha inngått en pakt med djevelen. Som voksen må Siri kjempe mot et stadig sterkere trolldomsrykte.
Forfatter Elin Hansen har skrevet en til tider svært vond og smertefull bok. Samtidig er den en viktig og realistisk skildring av et stykke Norgeshistorie som for mange kanskje er ukjent. Hekseprosessene i Finnmark var blant de verste i Europa. I dette fylket, som hadde rundt 3000 innbyggere på den tiden, ble minst 92 mennesker levende brent, mange av dem etter først å ha blitt utsatt for tortur. Og det var ikke først og fremst kirken som pekte ut mistenkte for trolldomskunst, det var kjente i nærmiljøet. Nabokrangler og simpel kjekling kunne være grobunnen for ondsinnede rykter og mistro. For mange endte det med bål og brann.
Hvor klaustrofobisk må det ikke ha vært i et lite samfunn, der troen på en tuktende gud knuget hverdagene med klam hånd? For kvinner, som gjerne kunne mer enn sitt fadervår, – som ingen ville vedkjenne at de gikk til for hjelp? For mennesker i livets utenforskap, som ble hundset og mistenkt når det eneste de ønsket var å få være i fred?
En viktig del av romanen er også skildringer fra det samiske samfunnet i Varangerbotn, nært og vakkert skrevet. Det er nydelig å lese, og jeg tar meg i å ønske meg dit. For her ligger håpet, i kjærligheten og varmen mennesker imellom. I mennesker som vil hverandre vel.
Dette er første bok i en kommende trilogi. Jeg gleder meg allerede til neste.
Av Skrivelyst Ildtunger
Denne boken er et leseeksemplar fra forfatteren av boken, men det har ikke påvirket denne forfatterens anmeldelse
Forfatter: Elin Hansen
Illustrasjoner: Linn Tesli
Forlag: Elin Hansen Powertex nord
Perfekt for: Ungdom og voksne
+: Kartene I begynnelsen av boka gjorde det lettere å forestille seg stedene som blir beskrevet og ha oversikt. Det var flere ganger jeg bladde meg tilbake for å sjekke “hvor vi var” I historien og hvor stedene befant seg I forhold til hverandre.
Ta-ned-fra-bokhylla sannsynlighet: Stor. En spennende tittel og fin illustrasjon på coveret.
Vanskelighetsgrad: Middels. Boken har enkelt språk, som flyter godt. Men historien finner sted over lengre tid og skildrer mange forskjellige karkaterer. Et par ganger måtte jeg bla litt tilbake for å se hvilke årstall eller hvilke person jeg las om.
Vurdering: 5 (bøker i stedet for terningkast)
I forordene til boken beskriver forfatteren sitt besøk til Heksemonumentet I Vardø og hvordan dette berørte henne. Tenk at kvinner ble brent på bålet fordi at noen påsto de var trollfolk og hekser.
Historien om Siri Pedersdatter bygger på forfølgelsen av hekser I Finnmark på 1600-tallet. Den nye trolldomsforordningen blir offentliggjort. Alle hekser skal brennes på bålet. Moren til Siri Pedersdatter blir anklaget for å ha inngått en pakt med djevelen. Siri Pedersdatter vokser opp og Torvald blir hennes sterke støtte når også hun blir anklaget for trolldom og forfulgt. En tankevekkende og spennende bok, som absolutt anbefales.
Av Bokbloggeren/Kjell Magne Ildtunger av Elin Hansen
- Norsk tittel: Ildtunger
- Forfattar: Elin Hansen
- Sjanger: Roman
- Antall sider: 328
- Utgivelsesår: 2019
- Utgiver: Elin Hansen
Elin Hansen (Født 1964) er utdanna sjukepleiar, med vidareutdanning i psykisk helsearbeid. «Ildtunger» er hennes debutroman og kom ut i 2019.
Vadsø i 1621. Sorenskriver Oluf Knudsen står foran ei forsamling og les opp trolldomsforordninga frå 1617, innført av kong Christian den fjerde. Denne lova trer i kraft umiddelbart, og alle trollmenn og kvinner skal dermed fanges og deiras syndige kropp skal brennast levande på bålet til skrekk og advarsel. Moren til ti år gamle Siri Pedersdatter blir raskt anklaga for å ha inngått ein pakt med djevelen. Denne anklagen av moren vil få store følgjer for Siri gjennom heile oppveksta. Som voksen veks det eit trolldomsrykte rundt Siri. Kven kan ho stola på?
Denne boka er eit leseeksemplar frå forfattar. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Ildtunger».
Me skal tilbake til 1600-talet, då hekseprosesseane var på sitt mest aktive i Noreg. Forfattaren har teke utgangspunkt i hendingar frå Finmark, som faktisk var blant dei verste i heile Europa på den tida.
Hovedhandlinga spenn seg fra 1621 til 1640, der me fylgjer Siri Pedersdatter frå ho er ti år gamal, til ho er ein vaksen person. Når eit menneske vart brent på eit bål, måtte heile lenet vere til stades, ung som gammal, for å bivåne hendinga. Dette gjer at ho vert utsett for grufulle syn og inntrykk, som formar ho som menneske.
Eg synes Elin Hansen har teikna eit veldig godt bilete frå denne tida. Me blir dratt inn i 1600-talets miljø og kvinnesyn. Blåste det opp til storm, døydde det eit lam eller eit menneske vart sjuk, var det trolldom og heksekunstbeskyldningar med ein gong, for slikt var djevelens verk. Alle var redde, sjølv med rein samvittighet var beskyldningar frå andre nok til å få deg brent. For folk kom gjerne med feilaktige utsagn, så lenge dei såg moglegheita til å berga seg sjølv. Derav tittelen «Ildtunger».
Eg vart fort fascinert av denne boka, av karakterane og av den heksejakta som foregjekk på denne tida. Sjølvsagt er den berømte vannprøven nevnt. Vart du beskyldt for trolldom, så blei du bunden på hender og føtter og lempa ut i sjøen eller vatnet. Viss du sokk så gjekk du «fri», men viss du var så uheldig at du flaut på vatnet som ein kork eller stokk, vart du brent på bålet. Vanlegvis vart eit tau bunden fast rundt livet, slik at bøddelen kunne dra personen i land viss vedkommende sank, men det hende også at dei berre lot personar drukne.
Denne boka byr blant anna på kjærleik, drama, sjalusi og svik. Den handlar om å finna sin plass i da litle samfunnet og om mot til å kjempa for seg sjølv og andre. På den tida var det ikkje lett å stola på folk. Du måtte finna dei rette personane, om da i da heile tatt fantes nokon du kunne stola på.
Er det noko eg skal utsetja på denne boka, må det vera at eg gjerne skulle lest meir om dagleglivet på 1600-talet. Savna også meir informasjon om samenes virke og tradisjon på den tida.
I etterordet i boka skriv historikar Rune Blix Hagen litt fakta rundt trolldomsprosessane frå historiske kildedokument.
Eg likte «Ildtunger». Boka har eit lett språk og er rett fram i tidsperspektiv. Med sine 83 kapitlar pluss ein epilog, vart denne boka lest på ein dag. Dette er fyrste bok i ein planlagt trilogi. Eg gleder meg allereie til neste bok.
TERNINGKAST: 5
Av Skrivandedam
Berãttelsen utspelar sig i Vadsø i Finnmark där författaren själv är uppvuxen. Tiden är 1600-talet och häxprocesserna är i full gång! Modern till huvudpersonen, Sir Pedersdatter, anklagas för att ha slutit förbund med Djävulen och blir bränd på bål. När Siri blir vuxen får hon samma anklagelse riktiad mot sig! Vad ska nu ske? Hur skal hon ta sig ur det här?
Boken är en riktig bladvändare. Den är spännande hela tiden. Språket flyter bra och det saknas inte smarta cliffhangers. Miljö och personer skildras ingående och på ett trovärdigt sätt. Dessutom lär man sig mycket om denna mörka tid i den nordiska historien! Kan absolut rekommendera att ni läser denna bok! Är også mycket förtjust i det fina omslaget!
Tilbakemelding fra lesere:
Ildtunger av Elin Hansen
– er en bok til ettertanke.
Tidligere i måneden dumpet jeg innom det helt lokale høstmessa i mitt Bodø-nabolag. Der satt forfatter Elin Hansen fra Varanger. Det viser seg at det bor Varangerkvinner «over alt «- i alle fall to av oss bor i Bodø.
«Ildtunger» er ingen sannhet, men kan ha vært en virkelighetsbeskrivelse av 1600-tallets hekseprosesser i Varanger – i Kiberg, steder i Varanger hvor ondskapen, tvilen og uhyggen endret folks liv. Slik jeg leser boka gir det meg assosiasjoner til handlingens konsekvens hvor slarv og kunnskapsløshet jager fornuften på dør med et resultat som førte til døden på bålet – straffemetoder som vi oppfatter som uhyrlige. Iverksatt av øvrigheten, religiøs overtro og vankunne – et labert åndelig nivå.
Etter å ha lukket siste side – tenker jeg hva slarv, uforstand kanskje Sjalusi førte til. Var det en følelse som trykker negative tanker inn i hodene på enkelte som gav dem en falsk og innbilt følelse av tap – en indre personlig redsel for at den utpekte kanskje kunne være klokere – eller ha annen kunnskap enn det som var vanlig ellers i bygda?
Ildtunger førte mennesker i døden for 400 år siden. I dag kan ildtunger ødelegge på andre måter… det er så enkelt.. bare skriv noe på FB… eller sende et bilde til Nav av mannen som maler en husvegg eller kanskje reiser på besøk til sin syke mor. På 1600-tallets Finnmark var myndighetene delaktig i hekseprosessene. Det store spørsmålet blir om det også er det slik i Norge anno 2019? Staten og statlig forvaltning som har ansatte som ikke tenker selvstendig tanker, men svømmer med strømmen – uten å snu seg en eneste gang – for å stille spørsmålene: Er dette riktig og god samfunnsglede? Er dette riktig lovanvendelse – og er det moralsk riktig? Joda, heldigvis er tanken fri – også en siste dag i oktober.
Forfatteren, Elin Hansen, har skrevet en bok som kan minne om fortellerstemmen til «Koke Bjørn» av Mikael Niemi. Litt sånn sanselig, en fornemmelse av hvordan mennesker fra små kår ble hundset med av overmakta og snertne tunger uten vennlighet – en slik tunge som ødelegger folk.
Skal du lese noe før julestria tar tak i deg – les «Ildtunger» den gir litt rom for refleksjoner. Den er også en bok som passer som julens gaveglede.
God Fornøyelse.
Skribent Irene Ojala, Arctic Footprints
—————
Hei. Har nettopp lest Ildtunger. Fantastisk bok som jeg ikke klarte å legge fra meg. Ufattelig det som skjedde på 1600-tallet. Takk for at du skriver så innsiktsfullt og gjør det så levende for oss lesere.
Mvh Liv Knutsen.
—————
Kjære Elin
Jeg har akkurat lest ferdig boka di. For en debutroman!!! Jeg elsket den fra første side, og vil egentlig ikke gi slipp på de menneskene jeg har lært å kjenne gjennom denne spennende og dystre fortellingen.
Hekseprosessene i vårt land er ikke ukjent for meg, men duverden hvor mye historie jeg har lært gjennom å lese «Ildtunger». Jeg har vært lærer i Finnmark i 10 fantastiske år. Jeg kjenner området der handlingen i boka foregår. Jeg kjenner igjen styrken hos kvinnene og den fredelige handlekraften hos den samiske befolkningen. Jeg forstår metaforene og bildene du bruker. Du skriver levende og godt om ekte mennesker med store følelser. Boka di er litt mi. Den har gjort dypt inntrykk på meg, kanskje også fordi jeg «kjenner» forfatteren, Har tenkt masse på deg underveis i leseprosessen.
Det er over 40 år siden du kom fra Finnmark til Lofoten. Du var den nye jenta i klassen vår, pen, klok og stille. Så fantastisk at du har skrevet bok. At den er antatt av Kulturrådet og kjøpt inn til alle landets bibliotek, overrasker meg ikke. Hadde jeg fortsatt vært lærer, skulle den vært høytlesningsbok i mine klasser. Dette er en bok jeg anbefaler med glede.
Jeg blir gjerne med deg videre, til Vestre Jakobselv og Enare. Jeg ser fram til å møte nye skikkelser og skjebner i din neste bok. Lykke til Elin.
Ellen-Ann Lorentzen
—————
For en bok Elin. O g for en fantastisk forteller du er. D et var vanskelig å legge boka fra seg og ikke bli fascinert av Siri, Ellen, finnene … K anskje du skriver fortsettelsen en gang? Jeg ønsker at mange lesere finner boka di!
Allerede innledninga di traff meg: «…Vi beskylder hverandre for det ene og det andre, og det talte ord blir til en sannhet……..»
Også i vår verden …den vidåpne mediaverden dukker det opp ildtunger som spytter ut galle …sinne….uvitenhet…og angst, o g jeg blir noen gang lamslått av kommentarer på youtube, facebook …
I sånne tilfeller kan jeg nesten miste håpet i menneskeheten.
Kirka har hatt en forferdelig rolle i forfølgelsen og har vært og er kanskje enda i enkelte tilfeller trangsynt og farlig hvis den tenker for ensporig … For meg er det en tro på den kraften som har skapt alt dette som er helt misforstått.
Vi er her på denne fantastiske kloden for å leve i og med naturen rundt oss, for å kjenne på det store undre vi er en del av, for å se og hente ut det beste i de menneskene vi møter…. for å lære å være mere åpen for andre måter å tenke på, leve på, for å være raus mot levemåter som er annerledes enn det vi selv kjenner til, for å inkludere … ikke for å lukke oss, for å være gjerrig og ekskluderende
Boka di gir innblikk i ei tid langt tilbake men samtidig også vår tid.
Tusen takk.
Christiane Rothfuchs.
—————
Nå har jeg lest boka di, Elin. Det er kjærkomment med bøker som behandler relevante temaer, og når det gjøres så godt som her, er det bare å applaudere. Boka er velskrevet med spennende og troverdig handling. Det er medrivende skildringer av overtro og ondskap i en mørk fase av vår historie. Du levendegjør naturens brutale kraft og skjønnhet i det dramatiske nordnorske landskapet. Godt beskrevet møte mellom fremmede kulturer, smarte valg av karakterer. Boka anbefales! Krimforfatter Petter Fergestad.
—————
Hei Elin. Fantastisk bok du har skrevet. Spennende og historisk berikende. Personene og hendelsene i boka er så godt beskrevet. Boka di burde bli en film. Lykke til videre. Anne-Lise Skogstad, 63 år.
—————
Heia, jeg skulle bare si at jeg ble meget imponert av boken din og foredraget du hadde ved Bodin videregående skole. Jeg har valgt å bruke romanen Ildtunger til fordypningsemne, da romanen rev meg og interesserte meg fra første sekundet. Jeg lurte dermed på om du har noen vedlegg eller kommentarer du vil at jeg skal ha med i fordypningsemne mitt for å gjøre det så bra som overhodet mulig. Ricardo Rolf Buschhorn, 21 år.
—————
«Døgnrytmen ble noe endret på grunn av den boka, Elin! Jeg ble liggende laaangt utover natta å lese, og det ble etterhvert ulidelig spennende. Takk for en flott leseopplevelse! Du er proff, og jeg vil herved bestille neste bok fra deg!!!» Gerd-Astrid Flenstad, 70 år.
—————
«Elin Hansen, må virkelig si at dette må være en av de beste bøkene jeg har lest. Kanskje en av grunnene er at den er fra mitt distrikt og at jeg ser for meg den vakre naturen her hele tiden. Men jeg tror at hovedgrunnen er din beskrivelse av den virkelig svarte delen av norsk historie, nemlig prosessen mot kvinner her i nord. Har vært på heksemonumentet i Vardø og det gjorde inntrykk. Du har beskrevet alt utrolig realistisk. Jeg er stolt av å kjenne deg. Anbefaler alle med interesse for historie og juss å lese denne.» May-Tove Iversen, 55 år.
—————
«Elin, du har ingen problemer med å bringe meg 350 år tilbake i tid med denne boka. Jeg kjente på stemningen, hørte lydene og følte intenst med alle karakterene du så levende beskriver. Sammen med beskrivelse av landskap, vær og vind, gjør du Siri så levende at jeg nesten kunne kjenne pusten hennes bak meg der hun er på flukt fra den ultimate skrekken. Denne boka må man lese ferdig – i ett!! Gleder meg til oppfølgeren.» Forfatter av Skyggebarn, Eli Therese Gran, 51 år.
—————
«Du har virkelig satt deg inn i dette og gjort en grundig research! Var det virkelig SÅ ILLE? Helt forferdelig! Det var fælt sør i Norge også, men det virker mye verre der nord! Siri var seig! Du har virkelig skildret henne tøff, sterk og utholdende! Du har også lagd mye spenning i boken, og skildret naturen godt. Jeg savnet noe mer følelse og tanker fra Maren, da hun ble brent i begynnelsen av romanen, men du tok det virkelig igjen utover i boken. Jeg ønsker deg lykke til med den, og så skal du vel fortsette å skrive? For det kan du jo!» Rita Hals Gentekos, 75 år.
—————
«Du skriver på en så lettfattelig og sterk måte at bildene jeg får opp gjør at jeg nesten føler at personene i boka sitter rett foran meg, som å være i samme rom. Som å overvære hele historien, være der når det skjer. Fabelaktig bok.» Astrid Olsen, 84 år.
—————
«Dette skjønnlitterære verket om hekseprosessen på 1600 tallet i Finnmark er sterk kost og maner til ettertanke for oss som lever i dag. Ryktespredning, bakvaskelser og ild fra tungene kan ødelegge et menneske på så mange måter, også i 2019. Anbefales!» Lill-Anita Olsen, 59 år.
—————
«Ferdig med boka. Sitter litt bedøvet igjen etter spenningen. Anbefales, anbefales, anbefales. Vanskelig å forstå at denne heksejakten faktisk skjedde.» Kari Adolfsen, 73 år.
—————
«Fy søren for ei spennande bok, heilt fantastisk å følga Siri og hennes kamp mot alle. Denne fortellinga var spennande og samtidig trist. Eg klarte ikkje å leggja den fra meg. Har snart ikkje negle igjen, he, he. Var utrulig godt skrevet, heilt utrulig.» Bente Våge, 59 år
—————
«En fantastisk flott og spennende bok, Elin Hansen, den anbefaler jeg. Og jeg gleder meg til den neste du kommer med.» Ingebjørg Mundheim, 60 år.
—————
«Elin, du er helt rå. Denne boka går jo ikke an å legge fra seg. Veldig spennende og godt skrevet.» Evy Helen Breivik, 62 år.
—————
«Fantastisk god bok! Anbefales på det sterkeste! Æ e såååå imponert over dæ! Ka du får tel! Gleda mæ te neste bok.» Kathrin Johansen, 54 år.
—————
«Jeg er superimponert over boka di. Du skriver veldig «levende». Måtte lese hele boka før jeg la den fra meg. Gleder meg til neste bok. Lykke til med fortsettelsen.» Marit Hellesvik, 68 år.
—————
«Bare å bøye seg i støvet. For en dyktig forfatter du er. Nå skal jeg låne bort boka, og skryte av at jeg kjenner forfatteren.» Liv Heidi Paulsdatter Sumstad, 56 år.
—————
